Det finnes også andre stoffer som kan ha hallusinogene virkninger.
Generell informasjon
LSD ble første gang kjemisk fremstilt av Albert Hofmann i 1938, men virkningene av stoffet ble først kjent fem år senere i 1943. I etterkrigstiden var forsøk med LSD relativt utbredt, spesielt i psykiatrien. Enkelte psykiatere så på LSD som et stoff som kunne avdekke pasientenes underbevissthet. I 1950-årene ble LSD brukt i medisinen til behandling av alkoholisme, narkotika-avhengighet (særlig opiater), nevroser og seksuelle avvik. Stoffet ble også brukt i enkelte ungdomsmiljøer på 1960-tallet, og hippiekulturen medførte popularisering av LSD.
LSD ble totalforbudt ved FNs Psykotropkonvensjon i 1971. Eksperimenteringen med stoffet avtok, sannsynligvis på grunn av de variable effektene og de skremmende psykiske effektene det kunne medføre.
LSD (lysergsyredietylamid) tilhører gruppen halvsyntetiske hallusinogent stoff og har en kraftig virkning. LSD fremstilles som et løselig salt som i seg selv er farge-, lukt- og smakløst. En vanlig dose LSD er på 50-200 mikrogram. LSD inntas som regel oralt, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter, tabletter, gelatin eller væske. Stoffet finnes også i form av dråper eller pulver.
Psykiske symptomer dominerer, med uvirkelighetsfølelse, forandret tids- og stedsoppfatning og eufori. Illusjoner og hallusinasjoner forekommer, mest i forhold til syn og følelser. De vanligste fysiske effektene er store pupiller, munntørrhet, rask puls, økning i blodtrykk, kvalme og nedsatt appetitt, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og skjelving.
Det er ikke mulig på forhånd å forutsi hvilken virkning LSD kan ha på den enkelte. Brukere kan ikke skille mellom virkninger av spiss fleinsopp og LSD hvis de ikke på forhånd vet hva de inntar. Effekten av de hallusinogene stoffene i LSD inntrer vanligvis etter 5-20 minutter. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opptil 12 timer etter inntak.
Spiss fleinsopp
Bruken av hallusinogene sopper startet for flere hundre år siden blant aztekerne i Sør-Amerika, der de benyttet hallusinogene sopper i religiøse seremonier. I 1958 ble virkestoffet psilocybin isolert fra soppen Psilocybe mexicana av Albert Hofmann. I Norge ble spiss fleinsopp, som også inneholder psilocybin,” oppdaget” i 1977, og fikk stor medieoppmerksomhet. Spiss fleinsopp er oppført på Legemiddelverkets liste over narkotiske stoffer. Soppene Psilocybe cubensis (cubafleinsopp) og Panaeolus cyanescens (blånende flekkskivesopp) inneholder like store mengder psilocybin som spiss fleinsopp, og er også oppført i narkotikalisten.
Siden spiss fleinsopp vokser i Norge, kan bruken øke sesongmessig. Spiss fleinsopp har forøvrig flere giftige dobbeltgjengere. Rent virkestoff (psilocybin) kan ekstraheres fra fleinsopp, eller soppen kan spises fersk, tørket eller blandet ut i mat og drikkevarer.
Effekten kan variere, og har gjerne sammenheng med erfaring, brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet så vel som dosestyrken. Det er ikke mulig på forhånd å forutsi hvilken effekt fleinsopp kan ha på den enkelte.
Brukere kan ikke skille mellom virkninger av spiss fleinsopp og LSD hvis de ikke på forhånd vet hva de inntar. Effekten av de hallusinogene stoffene i spiss fleinsopp inntrer vanligvis etter 5-20 minutter. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opptil 12 timer etter inntak.
Muskatnøtt
Muskatnøtt kan ha hallusinogene egenskaper ved større inntak. Myristicin og elemicin er de viktigste virkestoffene i muskatnøtt. Disse virkestoffene omdannes i kroppen til blant annet amfetaminlignende stoffer med hallusinogene egenskaper. Det kan være vanskelig å forutsi reaksjonene etter inntak fordi innhold av virkestoffer i nøttene varierer. Vanligvis får man hallusinogene virkninger dersom man inntar én hel muskatnøtt eller mer.
De hallusinogene stoffene i muskatnøtt avviker fra LSD og spiss fleinsopp, og vil først gi maksimal virkning etter noen timer etter inntak. Effekten kan variere, og har gjerne sammenheng med erfaring, brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet så vel som dosestyrken.
Virkninger av hallusinogene stoffer i LSD, spiss fleinsopp og muskatnøtt
Effekten av LSD kan variere, og har gjerne sammenheng med erfaring, brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet så vel som dosestyrken. Ved alvorlige forgiftninger vil det ofte utvikles kraftige psykiske symptomer (såkalte «bad trips») med panikkangst, desorientering, agitasjon, aggressive handlinger, schizofreniliknende psykoser, depresjoner eller delirium. Tilfeller av «flashbacks» med gjenopplevelse av tidligere rusfenomener som for eksempel angst- og panikkreaksjoner kan forekomme flere uker og måneder etter inntak.
Toleranse og tilvenning
Det utvikles raskt toleranse for LSD ved daglig bruk. Virkningen vil være som tidligere dersom stoffet benyttes på nytt etter cirka en ukes opphold. Avhengighet til stoffet kan forekomme. LSD kan påvises i urin i noen dager etter inntak.
Se også nettsiden helsenorge.no.
Se også Folkehelseinstituttet sin nettside.