Bli med på å gi pårørende til rusavhengige en sterkere stemme.
I Ivareta har vi laget en erfaringsfilm.
Dette er 3 historier om det å vokse opp med rus i familien. Om det å være pårørende, om det å være etterlatt.
Dette er 3 historier som representerer tusenvis av historier. Historier som ikke blir snakket om. Fordi det oppleves som tungt, skamfullt, risikofylt.
Vi tror vi beskytter noen. Vi tror vi beskytter oss selv. En dag våger vi kanskje å sette ord på det, og vi innser at det ikke var så farlig, at vi ikke er alene. At det er noen der som ønsker å hjelpe og forstå.
Ingen skal måtte vokse opp med rus i familien uten å våge å snakke med noen.
Se, og del filmen. Bli med på å gi pårørende til rusavhengige en sterkere stemme.
Vi har snakket med tusenvis av pårørende. Selv om historiene er unike er det noe forener dem. De fleste pårørende strekker seg langt for å hjelpe den som sliter med rus. Av og til forstrekker de seg, og mister fokuset på seg selv og egne behov. Vi har snakket med pårørende som har levd med rusproblemer i familien siden de var barn, og som aldri har snakket med noen før. Grunnene til dette er sammensatte, men ofte dreier seg om følelser som frykt, skam og skyldfølelse. Frykt for at noen skal gripe inn for å splitte familien, skam for å være en del av en familie som ikke mestrer livet og skyldfølelse for at man selv er en del av årsaken til misbruket.
Den siste tiden har vært utfordrende for mange pårørende og etterlatte. Korona-pandemien medførte at tjenester og tilbud ble stengt ned eller mindre tilgjengelige. Pårørende opplevde å bli stående alene med oppgaver og ansvar, som heller burde vært løst av det offentlige. Mange har levd i uvisshet og frykt for at pandemi-restriksjoner og sterkere rusmidler skal gjøre skjøre liv enda skjørere.
2020 ble et dystert år for pårørende til rusavhengige. Hele 324 personer mistet livet i overdose. Ikke siden 2001 har tallet vært høyere. Fremdeles er det slik at det er store forskjeller på hvor god hjelp man får av det offentlige etter rusrelaterte dødsfall. Det er fortsatt slik at hvor man bor har betydning for hvor god krisehjelp man får. Mange etterlatte opplever at de ikke får hjelp i det hele tatt, og at de blir sittende alene med sorgen.
Sorg er sammensatt av mange følelser, og for etterlatte etter rusrelatert død kan skammen, som del av sorgen, gjøre det vanskelig å oppsøke hjelp.
I Ivareta er vi opptatt av at pårørende og etterlatte ikke skal sitte alene med sorgen. Når pårørende møter pårørende forstår man at man ikke er alene. De fleste forstår først etter å ha snakket med noen at man ikke har noen grunn til å skamme seg, og at man heller ikke er del av årsaken til misbruket. Dette kan det være vanskelig for mange å forstå før man setter ord på det, og får normalisert egne følelser i møtet med andre.
Flere undersøkelser viser at pårørende er en gruppe med stort hjelpebehov, men som på samme tid er en gruppe som sjelden blir sett. Fra nasjonalt hold har det kommet en pårørendeveileder og en pårørendestrategi. Målet er at pårørende skal anerkjennes og få den støtten de har behov for. I Ivareta tror vi at åpenhet kan bidra til at flere pårørende og etterlatte anerkjennes, og at det kan bidra til at flere våger å oppsøke hjelp.
Er du etterlatt, og ønsker noen å snakke med? Se her.
Er du pårørende og ønsker noen å snakke med? Se her.
Ønsker du å møte andre pårørende nær deg? Se her.