Virkninger
Korttidsvirkninger
Virkningene av cannabis, som av andre stoffer, kan variere sterkt og avhenger dels av mengde stoff og innhold av THC, dels av personlighetstypen til brukeren, dels av omgivelsene og forventninger til rusen. Noen opplever gledesfølelse, ikke sjelden i form av «latter-kick» og pratsomhet, med endrede sanseinntrykk av lukt, farge og lyd. Andre får ikke slike rusopplevelser. Noen kjenner mest ubehag med kvalme og svimmelhet.
Ved røyking kan rusvirkningen komme etter få minutter og vare i 1–2 timer. De kroppslige kjennetegnene er økt pulsfrekvens, røde øyne og tørr munn. Røde øyne er det omgivelsene lettest merker. Andre kjennetegn er plutselig sultfølelse eller lyst på søtsaker. Ved spising av cannabispreparater skjer opptaket langsommere enn ved røyking.
Selv ved små doser vil oppmerksomheten og avstandbedømmelsen svekkes. På grunn av dette og andre rusvirkninger er det trafikkfarlig å sette seg bak rattet eller kjøre motorsykkel etter å ha brukt cannabis. Det samme gjelder for bruk av andre maskiner som fordrer oppmerksomhet og koordinasjon. Ulykker av ulik art, drukning og annen brå død, kan ha sammenheng med kritikkløse handlinger og nedsatt funksjonsevne under rusen. Større doser kan nedsette hukommelsen, nøyaktigheten og forståelsen av skriftlig informasjon. Korttidsminnet kan være nedsatt opp til et par dager etter rusen.
Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger forekommer også, avhengig av sinnstilstand, mengde stoff og innhold av THC. Slike reaksjoner kan oppstå under en enkelt rus, eventuelt etter korttidsbruk.
Ved meget store doser har cannabis liknende virkninger som LSD og andre hallusinogene stoffer. Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelses-forestillinger. Risikoen for overdose som følge av vanlig røyking, er i praksis ikke til stede, selv om enkelte dødsfall har inntrådt under cannabispåvirkning som følge av virkningene på hjerte og kretsløp. Dersom en større mengde av stoffet svelges, for eksempel for å skjule besittelse.
Langtidsvirkninger
Når rusen er over, finnes fortsatt noe THC i kroppen. THC er fettløselig og lagres i organismen ved at det bindes til fettvevet. Selv om alt THC er ute av kroppen etter en ukes tid, vil nedbrytningsprodukter – metabolitter – kunne holde seg i organismen i lang tid, opptil en måned etter siste tilførsel. Regelmessige brukere kan derfor ha et konstant reservoar av cannabisstoffer i kroppen, selv om disse ikke er aktive.
Det såkalte amotivasjonssyndromet har vært tillagt cannabisstoffene. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer, og arter seg som likegyldighet, apati, nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser og uvilje til å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer – blant annet «gjengens spilleregler» for ønsket atferd og livsstil.
Cannabis har en dempende, sløvende effekt, og omfattende bruk over tid kan gi vedvarende sløvhetstilstander. Langvarig bruk øker risikoen for akutte angst- og depresjonsreaksjoner, kan utløse psykoser hos disponerte individer og kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan gi langvarig reduksjon av intellektuelle funksjoner.
Fysisk kan langtidsbruk svekke lungefunksjonen og gi kronisk bronkitt, astmaplager og andre lungesykdommer, inkludert økt risiko for lungekreft, redusere kroppens immunforsvar mot infeksjoner, samt påvirke hormonbalansen i kroppen både hos menn og kvinner.
Hos høykonsumenter nedsettes konsentrasjonene av det mannlige kjønnshormonet testosteron, og seksualdriften kan bli svekket. Hos kvinner kan det skje forandring i de hormonene som styrer eggløsningen og menstruasjonssyklusen kan påvirkes.
Toleranse og avvenning
Cannabis kan gi fysisk tilvenning, men i langt mindre grad enn for eksempel opioider. Den psykiske avhengigheten kan derimot oppleves som sterk.
Avvenningssymptomene er milde. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Stoffet i seg selv fører ikke nødvendigvis til utvikling av avhengighet av andre stoffer. Har en utviklet avhengighet av cannabis, vil risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke. Selv om bare et fåtall av brukerne går over til hardere stoffer, har likevel cannabis nesten alltid vært det innledende stoffet – sammen med alkohol og tobakk – i en misbrukerkarriere.
Se også nettsiden helsenorge.no.
Se også Folkehelseinstituttet sin nettside.