Hvordan definerer lovverket nærmeste pårørende?
Hvem som ser på seg selv som nærmeste pårørende og hvordan loven definerer «nærmeste pårørende» er ikke alltid det samme. For eksempel kan en mormor føle at hun har så stor betydning for barnebarnet at hun burde få informasjon på linje med mor og far. Slik er det imidlertid ikke løst rettslig.
I følge pasient- og brukerrettighetsloven er det avgrenset hvem som får juridiske rettigheter når en nærstående er syk. Dette kan være sårt og vanskelig i nære relasjoner og temaet kan noen ganger være fornuftig å få hjelp til å sortere for å unngå unødige konflikter.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 b regulerer hvordan lovgiver definerer «nærmeste pårørende». Det er nærmeste pårørende som får rettigheter etter loven. Andre pårørende har ingen rett på informasjon om pasientens helsetilstand eller hvilken helsehjelp vedkommende mottar.
I utgangspunktet er det pasienten/brukeren som selv oppgir hvem som skal være nærmeste pårørende. Dersom pasienten ikke er i stand til det «skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren», ifølge loven.
Helsepersonell skal også ta i betraktning hvem som bør være nærmeste pårørende basert på en kronologisk rekkefølge:
Dersom pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern, får nærmeste pårørende rett til samme informasjon som den syke ville hatt rett på dersom han eller hun var samtykkekompetent. Helsepersonell kan fravike denne reglen dersom særlige grunner taler for det.
Du kan lese mer om samtykke og samtykkekompetanse her.
Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss. Kontaktskjemaet er åpent for henvendelser hele døgnet, og vi svarer fortløpende på e-post innenfor organisasjonens åpningstid. Av personvernhensyn anbefaler vi at du unngår å oppgi sensitive personopplysninger.