Ivareta har lansert nye politiske satsningsområder som vil være viktige for organisasjonens arbeid fremover. Les hva styreleder Kari Sundby sier om de nye satsningsområdene.
Publisert 17/12-24
Ivareta har tidligere, og i flere perioder hatt en politisk plan eller et helsepolitisk grunnsyn som legger føringer for organisasjonens medvirkning og politiske arbeid. På organisasjonens årsmøte i oktober la Ivaretas sentralstyre frem forslag til åtte politiske satsningsområder som ble vedtatt av årsmøtet.
Vi har tatt en prat med styreleder Kari Sundby om de nye politiske satsningsområdene. Hvorfor var det så viktig for organisasjonen å få nye satsningsområder akkurat nå?
Det er viktig for enhver organisasjon å ha et reflektert forhold til egne standpunkter og ikke lene seg på etablerte sannheter uten å vurdere behov for endring og utvikling. Vi påvirkes av endrede politiske prioriteringer og i en tid med stadig tøffere økonomiske prioriteringer, både i kommunale helse og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at Ivareta, både alene og sammen med øvrige organisasjoner på rus og psykisk helsefeltet, advarer mot de negative konsekvensene disse utviklingstrekkene vil få for både pårørende, pasient og brukere. Det var viktig for sentralstyret at våre politiske satsningsområder direkte adresserer denne bekymringsfulle utviklingen.
Vi var også nysgjerrige på hva som lå til grunn for sentralstyrets vurderinger og hvordan de kom frem til akkurat disse åtte satsningsområdene.
Det er, som sagt, mange urovekkende tendenser innen rus og psykisk helsefeltet. Antall døgnplasser har gått ned de siste årene og det planlegges ytterlige reduksjon i døgnbehandlings-tilbudet. Tjenestene tilbys i større grad i form av ambulante eller polikliniske behandlingstilbud.
Kommunenes reduserte økonomiske rammebetingelser vil kunne lede til dramatiske nedskjæringer innen helse og omsorg. I sum vil nedskjæringer, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, med stor sannsynlighet øke presset på pårørende. Når det offentlige ikke gir tilstrekkelige tjenester, skyves ansvaret over på pårørende som allerede i mange tilfeller har en svært stor omsorgsbyrde for alvorlig syke mennesker.
Det er jo også ganske utrolig at sittende regjering på den ene siden legger fram en stortingsmelding med mål om bedre forebygging og behandling, og på den annen side aksepterer at viktige kommunale forebyggende tiltak legges ned samtidig.
Det er mot denne bakgrunnen sentralstyret og årsmøtet blant annet har valgt å prioritere å være en motstemme mot nedleggelse av døgnplasser for mennesker i behov av spesialisert behandling innen rus og psykisk helse. Det er derfor Ivareta vil jobbe for at beslutningstakere og politikere skal få en større forståelse for at manglende behandling – og rehabiliteringstilbud skaper skjevutvikling, sosial isolasjon og dårligere oppvekstsvilkår for søsken og barn av rusavhengige og psykisk syke. Det er også derfor vi vil jobbe for at kommunene får en økt plikt til å sikre at det etableres tilstrekkelig døgnbemannede boliger med personale med relevant fagkompetanse til å ivareta mennesker med omfattende bistandsbehov. Ivareta vil også jobbe for psykiatriambulanse ved helseforetakene og at kriseberedskapen i kommunene må benyttes når pårørende blir etterlatte.
Det var sentralstyrets ønske at våre satsningsområder skulle speile samfunnsutviklingen. Det var også viktig at målene skulle være så konkrete og kommuniserbare som mulig, både for Ivareta sentralt, men også for alle våre engasjerte som arbeider for å påvirke politiske prioriteringer og praksis rundt om i landet.
Det er ingen tvil om at det foregår mye på feltet, med kutt i tilbud både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Vi spurte Kari hva hun tror pårørende er mest bekymret for med bakgrunn i denne utviklingen.
At den de er glade i ikke skal få individuelt tilpasset og tilstrekkelig helsehjelp, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. At alvorlig syke mennesker ender som svingdørspasienter i et spill mellom kommuner og helseforetak. At de ikke får tilstrekkelige omsorgstjenester og tilrettelagte boliger av god kvalitet slik at pårørende må stille opp i en så stor grad at det går på bekostning av egen jobb og sosialt liv ellers. Dette tror jeg virkelig bekymrer mange pårørende til mennesker som sliter med omfattende rus og psykiske lidelser.
Vi deler bekymringene, og er i likhet med sentralstyret opptatt av å ta pårørende og medlemmers bekymringer på alvor. Da må vi også arbeide for å skape endring. På hvilken måte kan dette dokumentet være til nytte for organisasjonens arbeid, sentralt og lokalt?
Jeg håper at de nye satsningsområdene vil bidra til fellesskap og enighet om hva vi alle skal prioritere i møte med politikere og beslutningstakere på vegne av Ivareta. Et godt helsepolitisk dokument vil forhåpentligvis skape levende interne diskusjoner. Ivareta har jo etter hvert utviklet flere digitale møteplasser hvor politikk og pårørendes brukermedvirkende rolle diskuteres og utvikles. Jeg håper at det å ha disse viktige satsningsområdene vil løfte det politiske arbeidet i Ivareta og gjøre det lettere å representere pårørende i råd og utvalg, samt politiske høringsprosesser, både lokalt og sentralt.
Regjeringen la nylig frem deler av en ny forebyggings- og behandlingsreform. Ett av satsningsområdene til Ivareta skal være å fremme bruker-, pasient,- og pårørendeperspektivet. Derfor spurte vi avslutningsvis om Kari ser noen grep som regjeringen gjør, som kan føre til bedre samarbeid mellom tjenestene og pårørende.
Det er positivt at stortingsmeldingen har som mål å øke reell involvering av pårørende, og tar i bruk forskning som underbygger at slik involvering har en positiv effekt på pasient-behandlingen og bedrer pårørendes helse. Men tid brukt til pårørendesamarbeid må ha en tydeligere finansiell forankring. Jeg tror et skritt på veien ville være å pålegge helseforetak og kommunene å benytte foreslått feedback verktøy også for pårørendes tilfredshet med tjenestene og samarbeid. Dette er et godt forslag tenker jeg.
Det foreslås å innføre samarbeidsverktøyet «pårørendeavtaler» innenfor rus og psykisk helse for pårørende med tyngende omsorgsoppgaver. Dersom dette faktisk gjennomføres, tenker jeg at det vil kunne bidra til bedre struktur på samarbeidet mellom behandlere og pårørende. Det har skjedd en svært begrenset utvikling når det gjelder reell pårørendeinvolvering på tross av et fokus og et krav om dette fra pårørendeorganisasjonene gjennom mange år. Skal man lykkes med involvering og samarbeid, må det konkretiseres og være tydeligere forankret i forskrift.
Men på et overordnet plan må det være samsvar mellom statlig forankrede planer og iverksettelse av tiltak i kommunene dersom man skal oppnå målene i stortingsmeldingen. Det er en lang vei å gå fortsatt.
Vil du vite mer om hva Ivareta skal jobbe med i tiden fremover? Du kan lese de politiske satsningsområdene her.