«Vi må inkluderes i prosessene. Ofte får vi vite ting i etterkant.»
Publisert 21.10.24
Pårørendealliansen har etablert et eget ungdomsråd som skal jobbe for å fremme unge pårørende sine interesser. Kampsaker er tilgang på nødvendig informasjon om rettigheter, bedre tilrettelegging på skole, bedre tilrettelegging i møte med helse- og omsorgstjenesten, og økonomisk støtte som motvirker utenforskap og frafall fra jobb, skole og studier.
Fra Ivareta deltar Stian Kofoed Henriksen som pårørendemedvirker i dette ungdomsrådet, og under årsmøtet til Ivareta nylig, så var vi heldige og fikk noen ord med ham. Han er 27 år gammel og studerer til daglig sosiologi. Vi spurte Stian om hvordan det har vært for ham å delta i dette arbeidet:
«Det har vært spennende og jeg har lært mye nytt. Og det er veldig fint at Pårørendealliansen har fokus også på de unge. Tilbudene er ikke gode nok for unge. Jeg har fått være med på å påvirke hva slags saker som er viktige for oss unge pårørende.
Hvilken kampsak har du vært spesielt opptatt av etter at du startet i ungdomsrådet?
«Økonomisk støtte. Det finnes et tilleggsstipend i Lånekassen som vi mener også bør gjelde for unge pårørende berørt av rus. For å ha rett til stipendet må du være i stand til å studere, men ikke til å jobbe ved siden av studiene, fordi det i stor grad vil gå ut over studieprogresjonen din. En lege eller spesialist må bekrefte det i søknaden. Vi bør samarbeide med skoler og universiteter om at det er nok informasjon om dette til studenter på skoler og universitet. Kanskje burde også informasjon om pårørendeorganisasjoner vært mer tilgjengelig der.»
Unge pårørende blir av og til nevnt som den gjemte og glemte pårørendegruppen. Hva mener du er det viktigste fagfolk i helse- og omsorgstjenestene kan gjøre for at unge pårørende ikke blir gjemt og glemt fremover?
«Vi må inkluderes i prosessene. Ofte får vi vite ting i etterkant. Foreldre og partnere til rusavhengige blir kontaktet, men søsken blir ikke inkludert. Søsken kan ha kjennskap om den det gjelder som også kan være viktig for fagpersonene å vite noe om.»
Stian forteller til slutt at han er opptatt av unge menn som pårørende:
«Menn vil oftere enn kvinner ha problemer med å snakke om følelser knyttet til det å være pårørende. Dette gjelder også for de unge mennene. Det som kan gjøre det lettere for mennene, er å gjøre noe sammen mens vi snakker. Det kan for eksempel være å gå turer eller å spille noe sammen.»
Vi ønsker Stian lykke til videre med arbeidet i ungdomsrådet.