Vi har tatt en prat med en av de engasjerte på Pårørendetelefonen om hennes erfaringer: – det motiverer meg å vite at vi kan gjøre dagen bedre for de som ringer.
Pårørendetelefonen 800 40 567 er til for alle som kjenner på uro og bekymring over rusbruk og psykiske lidelser hos noen de står nær. Pårørendetelefonen er for mange det første møte med organisasjonen, og for noen også første kontakt med noen form for støttetiltak. Noen ringer oss fordi de trenger å snakke om tanker og bekymringer de har, andre fordi de har konkrete spørsmål om problemstillinger eller situasjonen de står i.
Den siste tiden har vi opplevd en økning i henvendelser på telefonen. Derfor trenger vi nå flere frivillige med på laget. Men hva innebærer det egentlig å være frivillig på Pårørendetelefonen? For å få svar på det har vi tatt en prat med Beathe som etter et mangeårig engasjement på telefonen, kan fortelle oss litt om sine erfaringer.
Hva opplever du at mange ønsker å snakke om når de ringer Pårørendetelefonen?
Mange ringer for å få veiledning om hvordan de skal håndtere situasjoner. De ønsker å være sterke selv, ikke bare for den de er pårørende til. De spør ofte om hvordan de kan gi litt mer av seg selv og samtidig ta vare på egenomsorgen. Selv om det ofte handler om den rusavhengige, prøver jeg å vende fokus over på pårørende som ringer. Det kan ofte handle om å sette grenser, og å forstå egne grenser for hvor langt man kan gå før man må stoppe opp og prioritere seg selv. Mange kan få tunnelsyn som kan gjøre det vanskelig å se helheten, spesielt når det gjelder rusavhengighet. Da kan det være fint å få hjelp til å se situasjonen fra et bredere perspektiv.
Samtalene på telefonen kan være både mange og varierte, men det er tydelig at noen temaer går igjen litt oftere enn andre. Hvordan synes du egentlig det er å ta imot disse samtalene?
Jeg føler at det avhenger litt av hva slags saker som kommer opp. Det er ikke nødvendigvis de tøffeste sakene som gir meg mest, men det å kunne besvare telefonen og hjelpe andre. Det har gitt meg mange meningsfulle samtaler. Det kan gi en ekstra god følelse å klare å snu en samtale fra opprørthet og gråt innledningsvis, til at vi kan le sammen mot slutten av samtalen. Det føles godt å vite at jeg har klart å gjøre dagen bedre for noen andre, og at jeg har bidratt til at de kan klare å holde ut en dag til.
Pårørendetelefonen er et likepersonsbasert tiltak. Det vil si at alle frivillige på telefonen bruker egen erfaring til å gi støtte og veiledning til andre i tilsvarende situasjon. Men hva gjorde at du ønsket å bruke egen erfaring til å engasjere deg på Pårørendetelefonen?
Jeg ønsket å bli telefonvakt fordi jeg forsto at det er et stort behov for flere frivillige. Med min bakgrunn og erfaring anså jeg dette var en flott mulighet til å bidra og bruke de utfordringene og erfaringene jeg har hatt som pårørende, til å hjelpe andre. Det er viktig at de som trenger noen å snakke med kan ta en telefon og umiddelbart få svar og støtte.
Vi er veldig takknemlige at du valgte å bli frivillig på Pårørendetelefonen, og for innsatsen din og samarbeidet så langt. Etter ditt mangeårige engasjement må vi nesten spørre, hva motiverer deg til å fortsette?
Det som motiverer meg til å fortsette er vissheten om at jeg kan gjøre dagen bedre for andre. Hvis noen har en veldig dårlig dag, kan jeg kanskje bidra til å forhindre at de går ned i kjelleren. Jeg kan få dem til å smile og forstå hvor verdifulle de er. Kanskje til og med bidra til å fjerne skammen og skyldfølelsen mange føler på. Det er alltid godt når man kan høre at det går opp for innringer at de ikke er alene om å ha det vanskelig, og at vi faktisk er mange som står i tilsvarende.
Det er også veldig motiverende å få gode tilbakemeldinger fra de jeg snakker med om at de setter pris på samtalen og at det har vært til hjelp. Mange setter pris på at vi bruker og deler av egne erfaringer i samtalene, og nettopp denne erfaringsdelingen synes jeg er veldig viktig. Det motiverer meg å vite at vi kan gjøre dagen bedre for dem som ringer, og bidra til at de kan klare å stå litt sterkere i det neste dag.
Og sist men ikke minst – med erfaringene du har gjort deg, ville du anbefalt andre å bli frivillige på Pårørendetelefonen?
Absolutt! Det er givende å bidra til at innringere får støtte og veiledning når de trenger noen å snakke med. Erfaringene vi har gjort oss som pårørende, vil ofte gradvis gjøre oss bedre til å håndtere ulike situasjoner. Jeg er selv pårørende, og min opplevelse er at det kan gi en følelse av mestring å hjelpe andre, selv om man i utgangspunktet tenkte at man kanskje ikke hadde nok kunnskap eller ikke var god nok. Selv om vi som besvarer telefonen har et bearbeidet forhold til egne erfaringer og følelser, gir det mye positivt å hjelpe andre i tilsvarende situasjoner. Jeg vil absolutt anbefale andre å bli frivillige på Pårørendetelefonen. Når dagen er omme er det godt å kjenne på at man har gjort noe meningsfullt.
Ved at det arrangeres to samlinger årlig hvor vi treffer andre telefonvakter, blir vi også del av et miljø. Vi kan alltid ringe sekretariatet hvis noe er vanskelig, og det er alltid noen å ringe for en debrief. Man trenger ikke å være alene med vonde følelser. Har man hatt en vanskelig samtale, er det hjelp å få hos Ivareta.
Vil du vite mer om hvordan det er å være frivillig på Pårørendetelefonen? 25.februar inviterer vi til introduksjonskurs hvor du kan lære litt om nettopp det. Du kan lese mer om introduksjonskurset her.