Nyere stoffer

Her får du en oversikt over utvalgte stoffer som har kommet den senere tiden. Listen er ikke komplett og det kommer ofte nye stoffer på markedet. Stoffene er registrert i narkotikaforskriften.

GBL & 1,4 Butandiol

En forløper til stoffet GHB, med lignende virkninger og doser. Man ser en økning rundt bruken av de kjemiske forløperne eller erstatningene til GHB – gammabutyrolakton (GBL) og 1,4-butanediol (1,4-BD), som raskt omdannes til GHB i kroppen. Det er også enkelt å fremstille GHB fra GBL og 1,4-BD, som brukes omfattende i den kjemiske industrien og er kommersielt tilgjengelige. Se mer om dette under GHB.

Bentazepam

Tilhører gruppen benzodiazepiner. Bentazepam er et beroligende middel i pilleform. Virkningene er muskelavslappende, sedativ. Virkningen beskrives med tilsvarende effekter som diazepam. Middelet er markedsført som Tiadipona i Spania. Avventer mer informasjon fra legemiddelverket.

BK-MBDB (Butylon)

Befinner seg i gruppen av fenetylaminer. Disse er kjent for sentralstimulerende effekter. Begrenset informasjon om stoffets effekter på nåværende tidspunkt. Stoffet er kjemisk beslektet med MDMA og MBDB. Virkningene er rapportert som lignende, men i svakere grad.

Bromo-Dragonfly

Et syntetisk fenetylamin. Stoffet finnes det relativt lite informasjon om. Man vet at stoffet har en hallusinerende effekt og er i slekt med andre syntetiske fenetylaminer som MDMA og amfetamin. Det er rapportert dødsfall i Norge og Sverige. Stoffet skal visstnok være kraftig. Økt hjerterytme og kroppstemperatur er sentrale kjennetegn. Dette stoffet er også rapportert i forbindelse med amputasjoner, da blodtilførselen til organer har stanset.

Fenazepam

Opprinnelig utviklet i Russland og inngår ikke i legemidler markedsført i Norge. Stoffet tilhører gruppen av benzodiazepiner, også dette kan sammenlignes med diazepam.

Fluoramfetamin

4-fluoramfetamin er et amfetaminderivat som har ecstasylignende effekt. Andre navn er 4-FMP, p-Fluoro-alfa-metylfenetylamin, 4-FA og Flux. 4-fluoroamfetamin er beslektet med amfetamin som inngår i gruppen fenetylaminer der også metamfetamin, DOI, DOB og MDMA inngår.

4-FMP er et hallusinogent amfetamin nært beslektet med både amfetamin og MDMA. Det finnes ikke så mye forskning på preparatet men typiske symptomer for amfetamin og MDMA er hyperaktivitet, store pupiller, feber, høyt blodtrykk (spesielt amfetamin), forandringer i hjerterytme, kramper, koma, risiko for slag og hjerteinfarkt.

Fluormedamfetamin

Et lite kjent stoff i farmakologien, men er beslektet med metamfetamin og fluoramfetamin. Sentralstimulerende virkning. Ofte rapportert brukt sammen med andre stoffer som del av en pakke. Se Fluoramfetamin og metamfetamin for ytterligere beskrivelse.

MBDB

Kjemisk relatert til MDMA, den eneste forskjellen mellom disse er sammensetningen av to molekyler; ethyl fremfor methyl. Virkningene er rapportert som lignende av MDMA. Her ser man tydelig utviklingen av nye stoffer, som gjennom små forandringer i de kjemiske forbindelsene forsøker å befinne seg i forkant av lovgivningen.

Mefedron (4-metylmetkatinon)

Er relativt kjent i brukermiljøene og omtales som et RC (Research Chemical). Brukes i oftest i pulverform, men også som piller og kapsler. Mefedron blir gjerne sammenlignet med stoffer som amfetaminMDMA og kokain. Effekter av mefedron oppgis å være flere, blant annet gir det økt energi, blir sosial, eufori, velbehag, angst, uro, svettetokter, psykoser og i noen tilfeller bevisstløshet. Det er også blitt rapportert dødsfall etter bruk av mefedron, blant annet fra Sverige og Finland.

PMMA (ParaMetoksyMetAmfetamin)

Stoffets virkninger kan minne om virkningen av MDMA, men inntreffer på et senere tidspunkt. Dette kan medføre at brukerne dobler dosen i påvente av effekt. Folkehelseinstituttet opplyser om flere dødsfall som følge av dette stoffet de to siste årene.  Den store faren med stoffet er at det blir forvekslet med amfetamin og MDMA, derfor er ikke brukeren forberedt på stoffets egenskaper. Stoffet er et stimulerende hallusinogent amfetamin, med virkninger som økt hjerterytme, høy kroppstemperatur, hallusinasjoner, uro, og varmefølelse.

 

Se også nettsiden helsenorge.no.
Se også Folkehelseinstituttet sin nettside.

Har du spørsmål eller trenger du noen å snakke med?

Snakk med en pårørendekontakt.

Send en e-post