Hva er forsvarlig helsehjelp og hvor kan du klage?

I spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 fremgår det at helsetjenestene skal være «forsvarlige» i tråd med lov og forskrift   og «slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud».  

Spesialisthelsetjenesteloven § 7 – 3 gir Helsedirektoratet et ansvar for å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledninger for helsepersonell og tjenesteytere. Her kan du som pårørende eller pasient finne informasjon om hvilken praksis og metoder helsetjenestene skal benytte i helsetjenestene.  

Men det er vanskelig å angi en klart nedre juridisk grense for hvilke kvalitetskrav som ligger i begrepet «forsvarlige helsetjenester» og mange klager til tilsynsmyndighetene dreier seg om nettopp kvalitet og mangler ved helsetjenestetilbudet. 

Hvem har ansvar for at helsehjelpen som ytes er forsvarlig?

Det er Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med både barnevernstjenester, sosiale tjenester, helse – og omsorgstjenester. Statens helsetilsyn er overordnet myndighet for klager over rettighetsbrudd. Individuelle klager skal rettes til statsforvalteren (tidligere fylkesmannen)  

Statens helsetilsyn har også ansvar for at det gjennomføres løpende tilsyn for å sikre faglig kvalitet i tjenestene. Det er et krav om at det skal være bruker og pårørendeinvolvering i tilsynsarbeidet. Helsetilsynet utgir rapporter fra tilsynene sine og også tolkninger av regelverk og lovgivning basert på henvendelser på helsetilsynet.no  

Hvor kan du klage?

Pasient – og brukerombudet kan også gi deg veiledning og råd dersom du er i tvil om du eller den du er pårørende til får oppfylt sine rettigheter etter helselovgivningen. Ombudet kan også hjelpe deg dersom du er i tvil om hvor du skal klage, om du kan klage, og hvordan du bør formulere en klage. I de fleste rettighetsvedtak vil det være klageadgang i tråd med forvaltningslovens klageadgang når forvaltningen treffer enkeltvedtak med mindre den enkelte lovbestemmelse gjør et unntak. Det er viktig å være klar over at det er den personen enkeltvedtaket er gitt, om har klagerett. 

Dersom du som pårørende skal klage på vegne av pasienten eller brukeren, er hovedregelen at du må ha en skriftlig fullmakt fra vedkommende. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse på det tidspunktet klagen skal sendes eller informasjon mottas, vil nærmeste pårørende ha rett på samme informasjon som pasienten selv, innenfor rammen av Pasient – og brukerrettighetsloven 4-3 .  

Pårørende opplever ofte at de ikke får tilstrekkelig informasjon, veiledning eller blir involvert i tilstrekkelig grad av tjenesteytere. Politiske myndigheter har erkjent at dette er sentrale problemstillinger og har derfor sørget for at det er utarbeidet en nasjonal veileder for hvilke plikter helseforetak og kommuner har ovenfor pårørende: Pårørendeveilederen (nasjonal veileder)